Aktuelt

AKTUELT

Les mer

Mental Helse Ungdom ser det som positivt at regjeringens strategi for ungdomshelse følges opp gjennom forslag til statsbudsjett for 2017. Det er imidlertid langt igjen før fysisk og psykisk helse blir likeverdige deler av det lokale folkehelsearbeidet rettet mot barn og unge.

Gjennom ungdomshelsestrategien har Mental Helse Ungdom sammen med andre bruker- og interesseorganisasjoner som representerer ungdom fått gjennomslag for mange føringer vedrørende fremtidens folkehelsearbeid. Vi ser at noen av disse føringene allerede tas inn i regjeringens budsjettarbeid, og at dette kommer særlig til uttrykk i styrkingen av de kommunale primærhelsetjenestene.

I tilknytning til ungdomshelsestrategien har Stortinget vedtatt flere anmodninger som Helse- og Omsorgsdepartementet gjennom budsjettforslagene varsler at de vil komme til allerede våren 2017. Dette betyr at det utarbeides ny folkehelsestrategi hvor barn og unges råd og erfaringer skal inkluderes i det strategiske arbeidet. Det betyr videre at det skal utredes en opptrapping for førstelinjen innen psykiske helsetjenester med fokus på kvalitet, forebygging og samhandling med spesialisthelsetjenesten og med en særlig prioritering av barn og unge. I tillegg vil arbeid for å forhindre at barn og unge blir utsatt for kroppspress gjennom reklame være en del av arbeidet knyttet til ungdomshelsestrategien. På disse områdene ønsker Mental Helse Ungdom å berømme både regjeringens representantforslag som har resultert i disse anmodningene fra Stortinget, og vi vil legge til at vi er svært fornøyd med at departementets varslede oppfølging av vedtakene.

Mental Helse Ungdom er særlig positive til at det lanseres en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering slik at kommunene blir bedre rustet til å ivareta sitt ansvar for å forebygge helseproblemer, og får bedre anledning til å bygge opp rehabiliteringstjenester som skal gi personer som har vært utredet og behandlet i spesialisthelsetjenesten muligheten til å mestre livene sine.

I tillegg er vi positive til regjeringens ønske om å fortsette arbeidet med ytterligere styrking av helsestasjon og skolehelsetjeneste, da dette er tjenester som per i dag er kraftig underbemannet. Disse tjenestene utgjør det viktigste lavterskeltilbudet for barn og unge som går på skole. Det er et tilbud der ungdom kan henvende seg direkte, med både små og store problemer. Dette inkluderer også psykiske problemer, som det kan være vanskelig for mange å ta opp med andre. Når disse problemene blir fanget opp tidlig gir det både kortere behandlingstid og bedre prognoser.

Det blir også satt av midler til en svak økning i antallet kommunepsykologer, hvilket betyr at kommunene i fremtiden kanskje kan bli enda bedre rustet til å gjøre et systematisk og helhetlig folkehelsearbeid.

Mental Helse Ungdom vil samtidig påpeke at det fortsatt er en skjevprioritering i samhandlingsreformen, som gjør at psykisk helse kommer ekstra dårlige ut. Reformen gir kommunene økonomiske insentiver til å satse på allmenne, helseforebyggende tiltak, ved at det er kommunene selv som må betale regningen når det er nødvendig med innleggelse i spesialisthelsetjenesten. Dette gjelder imidlertid bare innleggelser for somatiske plager. Når det gjelder psykisk helse har kommunene ennå ingen insentiver for å satse på forebygging og rehabilitering. Selv om regjeringens forslag til statsbudsjett kan bidra til å jevne ut noe av skjevfordelingen, vil det fortsatt være en betydelig skjevfordeling også i fremtiden.